Følgegruppa for barnehagelærerutdanning har levert en delrapport som presenterer og analyserer tall og tendenser når det gjelder søkning til og gjennomføring av den nye barnehagelærerutdanningen, vurderinger av framtidig behov for barnehagelærere og dimensjonering av utdanningen framover. Rapporten inngår i arbeidet følgegruppen gjør i forbindelse med iverksettingen av ny barnehagelærerutdanning. Det er særlig to mandatpunkt som […]

Følgegruppa for barnehagelærerutdanning har levert en delrapport som presenterer og analyserer tall og tendenser når det gjelder søkning til og gjennomføring av den nye barnehagelærerutdanningen, vurderinger av framtidig behov for barnehagelærere og dimensjonering av utdanningen framover.

Rapporten inngår i arbeidet følgegruppen gjør i forbindelse med iverksettingen av ny barnehagelærerutdanning. Det er særlig to mandatpunkt som blir belyst i rapporten:

  • Innhente data om kvaliteten og relevansen i de enkelte programmene, om opptak, gjennomføring og frafall, kandidatenes fagvalg og valg av spesialisering, vurdere utviklingen på det enkelte lærested og innenfor de regionale samarbeidsgrupperingene
  • Vurdere det nasjonale tilbudet om barnehagelærerutdanning i lys av nasjonale og regionale behov for barnehagelærere

Rapporten er utarbeidet av Lars Gulbrandsen (Høgskolen i Oslo; Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, NOVA) Olav Kvitastein (Høgskolen i Bergen) og Svein Ole Sataøen Høgskolen i Bergen), på oppdrag fra følgegruppen

Barnehagelærerutdanningen og barnehagelærerstudenten

Søknaden til barnehagelærerutdanningen har vært jevnt stigende de tre årene det har vårt opptak til den nye utdanningen. I 2013 ble det tatt opp 2713 studenter, i 2014: 2765 studenter og i 2015: 2960 studenter. Det har også vært en jevn økning av mannlige barnehagelærerstudenter gjennom de tre årene: 456 studenter i 2013, 474 studenter i 2014 og 543 studenter ved årets opptak. De utgjorde 16,8 prosent av studentmassen i 2013, 17,1 prosent i 2014 og 18,2 prosent i 2015. Et trekk ved studentgruppen er at studentene bli stadig eldre ved avsluttet utdanning. Flere utdanninger tilrettelegger studier som forsterker denne tendensen: Deltidsstudium, Arbeidsplassbaserte studium osv.
Foreløpige tall som viser frafallet fra utdanningen, ser ikke ut til å være særlig forskjellig fra tidligere førskolelærerutdanning. NOKUT evalueringen (2010) fant at gjennomsnittlig fullføring i førskolelærerstudiet var på 60 % i perioden. Tallene våre viser 30 prosent frafall etter det andre studieåret for studentkullet 2013-2016.

Barnehagelæreren i yrkeslivet

Helt fram til årtusenskiftet var situasjonen slik at bare litt over halvparten av førskolelærerne jobbet i barnehagen to år etter de hadde tatt eksamen. Så skjedde det en gledelig endring. Stadig flere av de nye førskolelærerne valgte å jobbe i barnehage. Høsten 2007 var dette tilfellet for 77 prosent av dem som hadde tatt eksamen to år tidligere. Tallene som presenteres i rapporten viser at denne positive utviklingen har holdt fram til i dag.

Behovet for barnehagelærere framover

Rapporten viser at tilbudet av barnehagelærere dekker dagens etterspørsel. At vi fortsatt har et ikke ubetydelig antall dispensasjoner i noen deler av landet, skyldes sannsynligvis at noen barnehager opererer med flere barnehagelærere enn normen i barnehageloven krever. Det kan også være en viss geografisk ubalanse, selv innenfor områder som Oslo/Akershus, samtidig som det vil være et visst innslag av deltidsansettelse som vi så langt ikke har tatt med i beregningene.

Med disse forbehold vil det ved starten av inneværende barnehageår være ansatt drøyt 6200 flere barnehagelærere enn gjeldende pedagognorm krever. På samme måte kan man beregne når de nye normene som følger av Øie-utvalget vil nås. Målet om 50 prosent andel barnehagelærerer kan nås allerede i august 2018.

Men dette forutsetter at de nye reglene innføres med umiddelbar virkning. Venter man til 2020, vil svært mange nyutdannede barnehagelærere, og svært mange potensielle barnehagelærere forsvinne på veien. Det vil derfor ha uheldige konsekvenser om iverksettelsen av Øie-utvalgets forslag blir iverksatt først i 2020. Det kan føre til at barnehagelærere må lete etter arbeid i andre sektorer, og noen av dem vil kanskje være tapt for barnehagesektoren. De uheldige konsekvenser ligger også i de signaler dette vil gi til de som måtte tenke på å velge denne utdanningen.

 

Foto: Mauricio Pavez, Mediesenter HiB

Foto: Mauricio Pavez, Mediesenter HiB